Restene etter Øyangssaga finner du rett nedenfor husene langs stien mellom Damstua og der bekken renner ut i Mosjøen.

I begynneslen av 1880 årene kjøpte Hadeland Glassverk opp skogstykkene på begge sider av utløpet av Øyangen for å sikre seg vannrettighetene til damfeste. På et skjøte datert 17 nov 1883 fra Ole Klokkerstuen til Hadeland Glassverks

Interesseselskap står det:

«Skovstykke ved Øyangen. Det bemerkes; at det Øyangelva på det solgte skovstykke etter 1863 uten mit samtykke er opført en dam som vedkommende således må være forpligtet til at borttage. Omkostninger ved mulig Proces… er mig uvedkommede».

Det var gården Kittelsby på Ringerike som var eier av teigen der saga ble bygget. Saga som ble oppført  ca 1850 var en oppgangssag. Det var nødvendig med et vannfall på 4 meter for å drive en slik sag og de fant man ved elva mellom Øyangen og Mosjøen.

Oppgangssaga ble drevet av et vannhjul med sagbladet i en vertikalt saggrind stående i en sagstol. I enden av akslingen til vannhjulet var det plassert en krumtapp eller sveiv. Til denne var det festet en veiveaksel som var forbundet med saggrinda. For hver omdreining av vannhjulet sørget krumtappen for at saggrinda fikk en opp- og nedadgående bevegelse, sagbladet skar da det var på vei nedover.

I en kort periode var det særlig kassebord som ble tilvirket på saga. Glassverket sendet både glass og krystall til store deler av Europa.

På 1840 tallet ble de første vanndrevende sirkelsagene tatt i bruk. Og  ca 10 – 15 år senere kom dampsagene. Da var det ikke lenger nødvendig å anlegge sager ved vassdrag. Det var da transportmulighetene som bestemte plasseringen.

I dag ser en kun restene etter de store  steinfundamentene nedover langs fossen der en gang oppgangssaga sto.