På oppfordring legger vi ut informasjon som fantes på de gamle web-sidene til vellet som fortalte om den gamle Ringkollstua. Teksten er skrevet av Per Ole Rønning.

Hønefoss og Omegn Turistforening ble stiftet i 1893 og allerede fra starten var man oppmerksomme på hvilken betydning Ringkollen-området ville ha for turismen på Ringerike. Året etter i 1894 kjøpte foreningen en eiendom på vollen til Gjermundboseter ved Ringkollen. Tre fremtredende Hønefossborgere, kjøpmann G. Løchen, ingeniør Wahlstrøm og mølleeier Thisted var med på initiativet for å bygge den første Ringkollstua. Stua ble bygd oppe på setervollen til Gjermundboseter. De gamle seterhusene lå nedenfor nybygget.

Det var en liten bygning som ble satt opp, men tilstrømningen av turister var så stor at utvidelser og nybygg ble nødvendig. Stua gikk under navnet ”Turisten” mens det egentlige navnet var Ringkollen Turisthotell. Ikke mange år etter første byggeprosjekt ble en ny bygning eller et  anneks bygd litt ovenfor den første bygningen. Og et par tiår senere kom et påbygd til den først bygningen. Med dette var det mulighet for å ta i mot mange turister, både overnattende og dagsturister. Senere kom et tilbygg til som ble lokaler for en kafe.

I forgrunnen Gjermundbo seter. Bak på setervollen den første Ringkollstua hvor flagget for anledningen har gått til topps. Fotoet er fra slutten av 1890-årene og på Ringkollstua hadde man allerede tatt i bruk det rene norske flagg.

I heftet Ringerike forteller Edith Sørensen om livet på Ringkollstua: ”Ekteparet Bye var det første vertskap. Sammen med døtrene la de ned et blodslit i driften av stedet. Alt vann måtte bæres inn fra brønnen til kjøkken og gjesteværelser. Om vinteren ble vann kjørt i tønner med hest helt nede fra Øyangen. Den svære klesvasken om sommeren med huset fullt av gjester foregikk utendørs. De kokte tøyet i en diger  jerngryte, og i vannmanglende dager måtte de helt ned på Øyangen for å skylle tøyet fra båten. Og dyra skulle stelles, de hadde innpå ti kuer på beite i havna, gris, høner, sau og hest. Dertil laget fru Bye selv all mat til gjestene. Hun malte kjøtt på en alminnelig kjøttkvern og stekte karbonader, helt uforlignelige sådanne, til 50-60 gjester. Hun laget spekepølse, rull, sylte og posteier. I tjernet var det mengder av fisk den gangen, abbor og ørret, hun stekte og surret den i rømme til frokost og til aftens. Likeså var skogen full av bær og myrene av multer. Hun syltet og saftet, la ned hermetisk, og kremen til all denne frembringelse av bær var ikke noe 35 prosent må De tro, heller ikke rømmen til grøt og vafler. Og kakene da! Alle sju sortene året rundt. Fru Bye var ikke sann.” Man forstår jo godt at dette ble et populært sted og turistene var mange, både lokale og tilreisende fra både inn- og utland.

Ringkollstua slik den så ut de siste tiårene

Ringerike Turistforening solgte 1. februar 1949 Ringkollstua til Ski – foreningen. Da hadde Aksel Berg overtatt som bestyrer og han fortsatte også etter overtakelsen.Fra den senere perioden forteller Knut A. Nilsen i sin bok: ”På Ringkollstua hadde de to slags gjester. Innvendige og utvendige. De innvendige var pengesterke og hadde råd til å overnatte, ja sågar ta påskeferie på stedet. De hadde adgang til salong og spisesal. De utvendige ble henvist til kafeen. Det var vi som kom forbi og bare skulle ha en Solo eller en varmrett. I kafeen residerte Petra og en enorm og særdeles lodden skapning som var samojedhund og het Alvo.”

Den gamle Ringkollstua fra 1894 til venstre og til høyre annekset som ble bygd noen år senere. Fotoet er et gammelt postkort og fra kortets tekst:

Hotellet 5-3 35. Takk for sist! Du søker her opp, til Ringkollens topp, hvad skuer ditt øie, her oppe i det høie, her er fest å løie, men vi skal det nok fordøie. Hils alle.

Etter noen år kom stua over på private hender, og ble drevet som markastue til den brant ned til grunnen i 1970. Diskusjonene var lange og mange i forhold til hva som nå skulle skje på stedet. Brannruinen ble stående i mange år inntil forsvaret gjorde en stor rydningsinnsats høsten 1976. Til slutt ble det besluttet å bygge et kapell på branntomta og Ringkollen kapell ble bygd og innviet i 1982. Først i 1993 kom en ny utgave av Ringkollstua på en flott tomt syd for den gamle.

Den eldste Ringkollstua har på dette bildet fått et tilbygg som gjorde det mye enklere å være vertskap på stedet. Postkortet er stemplet 1927.

Gammelt postkort ca 1960 – Ringkollstua